Klara og Sigurd m�tes
Sigurd kom til J�ren fra �len til "Kjellebakken" p� Anda i Klepp som dreng ca 1930. Etter "Kjellebakken" var han dreng hos Jens Gausland som var en storgard med flere drenger. Det var da han var dreng p� denne plassen at han f�rste gang ble kjent med Klara som var venninne med Gudrun Er�s som var s�skenbarnet til Klara. Gudrun bodde p� nabog�rden til "Kjellebakken". Etter Sigurd var dreng hos Gausland reiste Sigurd heim og hjalp moren med � drive g�rden i �len. Gudrun Er�s giftet seg senere med Torolf GAusland som Jens Gausland var onkel til. Dei flyttet til Lista i 1950 slik at de ogs� var omgangsvenner med Klara og Sigurd p� Lista. Klara var tjenestejente p� Killingland i Sandnes fra 1936 til 1941 hos Adolf og Anna Killingland.
I 1938 d�de Adolf og det ble behov for en ny g�rdsbestyrer. Anna Killingland kontaktet Sigurd Lothe og tilbudte han jobben. Sigurd hadde n� opparbeidet seg god kunnskap om g�rdsdrift fra sitt arbeid p� flere g�rder og var p� dette tidspunkt p� �len. Sigurd takket ja til tilbudet og flyttet tilbake til Killingland for � hjelpe Anna Killingland. Sigurd ble tilbudt 25 kr pr mnd i l�nn som gardsbestyrer p� Killingland (til sammenligning s� kostet en klokke mellom 20 og 23 kr pr stk den gangen).
Sigurds vitnemal fra folkeskulen(1927)
�len
Klara og Sigurd giftet seg nytt�rsaften i 1941. Etter at de giftet seg flyttet Klara og Sigurd tilbake til �len, hvor det var meningen de skulle overta g�rden til Sigurd sine foreldre. Sigurd og Olav, den yngste broren til Sigurd, forpaktet g�rden sammen. Far (Peder) og mor (Sigrid) til Sigurd, Olav, Sigurd og Klara bodde sammen i huset. Det de drev med p� denne tiden, foruten om dyrene, var mye gr�nnsaker som de solgte p� torget i Haugesund.
Peder og Sigrid bodde opprinnelig i et byggefelt i Odda, og n�r de etter hvert fikk s� mange gutter bestemte Sigrid seg at de m�tte finne seg en g�rd slik at de fikk satt guttene i arbeid for de kunne ikke drive dank i et byggefelt. Og dermed flyttet de til �len hvor de kj�pte seg en g�rd. Peder som var byggmester, arbeidet som dette p� fulltid, mens Sigrid og barna drev g�rden. Etter det Klara har fortalt var Sigrid en veldig bestemt dame, som drev g�rden med jernh�nd og oppdro guttene gjennom hardt arbeid slik at de skulle bli skikkelige folk.
Sigurd
var den av s�nnene som var oppdratt til � overta g�rden, det var han blitt lovet
av foreldrene siden han hadde arbeidet s� mye hjemme p� g�rden for moren. Under
krigen s� budde de der. Krigen var en �konomisk god tid for Sigurd og Klara,
hovedsakelig takket v�re den store ettersp�rselen etter
poteter, gr�nnsaker og egg som de solgte
p� torget i Haugesund. Det var under denne perioden Klara og Sigurd bygget opp
sitt �konomiske grunnlag som de m�tte t�re p� senere. Det var ogs� p� �len at
deres f�rste barn Per Steinar ble f�dt 16.02.1943.
Bilder til venstre viser hovedhuset i �len.
Minner fra Krigen (1940 & 1942)
H�r� / Sandeid
Etter krigen s� viste det seg det at den eldste s�nnen (Gunnar) ikke var villig til � gi fra seg g�rden allikevel. Klara og Sigurd m�tte da flytte til en g�rd i n�rheten som heter H�r�, som de forpaktet. P� denne g�rden bodde de sammen med en enke og det var p� H�r� Livar ble f�dt 15.06.1945.
H�r� var en plass som t�rte b�de p� kapital og sinn. Sigurd ble syk her og etter sykdommen mistet han h�ret. De bodde bare et �r p� denne plassen og H�r� var en plass som var vanskelig � drive.
(Mangler bilde fra H�r�)
Killingland
Sigurd og Klara flyttet s� til Killingland, hvor Sigurd & Klara m�ttes for f�rste gang. Lars, bror til Sigurd, giftet seg med eldste datter til Anna Killingland som eide g�rden. Sigurd og Klara drev denne garden sammen med Lars og kona Bertha i et �rs tid. De drev vanlig jordbruk med melkekyr og alt det som h�rer med. Det var her Sigmund ble f�dt 20.08.1947.
Sigurd og Lars reiste fast to ganger i uken til Stavanger hvor de solgte poteter og gr�nnsaker. De leverte p� d�rene til faste kunder, mange som bodde i blokker og hvor de m�tte g� opp og ned mellom etasjene med potetsekkene.
Nedenfor er et utdrag fra boka "Norges Bebyggelse" fra 1957.
Mygland
Oppholdet p� Killingland var en overgangsfase, de m�tte
skaffe seg en g�rd
s�
lenge de ikke fikk den g�rden i �len. G�rdene p� J�ren var kostbare slik at det
var bare et valg og det var � komme seg s�rover
fordi her var det mange J�rbuer som ikke hadde odelsg�rder som hadde reist
til.
Etter litt leting fant de i 1947 seg en g�rd en mil forbi Mandal som de
forpaktet. Denne g�rden heter Mygland. Dette var en heieg�rd som var relativt
stor i areal men hadde lite dyrket mark. Sigurd og Klara bodde p� denne g�rden i
tre �r. Det var her Terje ble f�dt i 13.02.1950.
I vinterm�nedene var denne g�rden uten veiforbindelse slik at all transport til og fra g�rden m�tte foreg� ved hjelp av hest og slede. Melken byttet de p� med naboene � transportere fra Mygland til Vigeland, en distanse p� ca en mil. Mygland var en plass som besto av tre g�rder og skolen l� tre kilometer fra disse. Per Steinar, den eldste s�nnen, gikk n� i 1.klasse og m�tte om vinteren g� p� ski gjennom skogen frem og tilbake fra skolen.
Klara
likte seg ikke s� bra p� Mygland. Her var det flere m�neder om vinteren hun ikke
s� noe til solen og hun syntes at plassen virket innestengt. Hun likte ogs� lite
at barna m�tte g� den lange veien frem og tilbake fra skolen. Etter tre �r s�g
de seg om etter en ny g�rd. Denne gangen ville de kj�pe seg en g�rd for de ville
heller eie sin egen g�rd i stedet for � leie.
Leiekontrakt fra Mygland (1948)
Lista
I 1950 kj�pte de seg en g�rd p� Lista i Farsund
kommune. Denne g�rden var p� 10
0 m�l og det som kjennetegnet denne g�rden var at
listabuen kalte denne plass �ute i �demarka�. �rsaken til det var at de ikke var
vant til � bruke kunstgj�dsel slik som en var vant med p� J�ren.
Og med s� n�ringsfattig jord vokste ingenting uten natur- eller kunstgj�dsel.
Kunstgj�dsel var dermed en forutsetning for � f� en god avling.
Selve flyttingen fra Mygland til Farsund forgikk i p�sken
1951. Det var mye sn� slik at alle kyrene m�tte leies i sn�en 3 kilometer f�r de
kunne lastes over i biler. H�nsene, grisene og resten av dyrene m�tte fraktes ut
med hest og slede. Alle naboene hjalp til med flyttingen og det var et flere
hundre meter langt f�lge som vandret de tre km frem til bilene. Dette var et syn
som sitter godt plantet i hodet til den da 8 �r gamle Per Steinar. N�r de kom
frem til Lista s� var gresset gr�nt og det var begynt � bli v�r.
P� Lista ble Oddny f�dt 19.03.1954 og her trivdes alle veldig godt. Barna kunne drive med idrett, fiske og alt som er. G�rden p� Lista drev familien Lothe i 7 �r og de hadde h�ns, griser og mink. Dette var helt i starten p� mink-perioden i regionen. Sigurd ville kj�pe kyllinger tidlig p� v�ren, men da han kom til rugeriet hadde de sluttet � ruge for �ret siden det var s� sent p� �ret, men da de h�rte at Sigurd hadde tenkt deg 200 kyllinger kunne de starte opp igjen siden det var snakk om s� stort antall. Tidene har forandret seg siden den gang.
�ksnevad
I 1957 ville Klara tilbake til J�ren det var jo der hun kom i fra. Gjennom noen venner fra �ksnevad fikk de forpakte en g�rd som ble kalt Sabbatsg�rden som ligger ved siden av jordbrukskolen p� �ksnevad. Denne g�rden var p� 50 m�l. Sigurd og Klara forpaktet denne g�rden i h�p om � f� kj�pe den senere. De beholdt g�rden i Lista og drev denne samtidig som de drev g�rden p� �ksnevad. Sigurd ville ikke selge g�rden p� Lista f�r han hadde kj�pt seg sin egen g�rd. Det viste seg at Sabbatsg�rden var en ny H�r�, med andre ord en g�rd som var vanskelig � drive p�. Denne g�rden var en katastrofe, hvor alt som kunne g� galt gikk galt.
F�rst d�de den beste kua de hadde, s� d�de den beste sugga, og n�r det kom til potetsettingen fr�s ca 6 m�l med poteter natt til Jonsokaften. Det viste seg at de hadde satt poteter p� ei mark som l� s� lavt i terrenget at vannstanden til tider kom helt opp i overflaten. Etter � ha forh�rt seg med naboene fikk de vite at den marken hadde ingen f�r dem klart � dyrke poteter p�. Den marken som det kunne dyrkes poteter p� var det allerede satt korn p�. P� h�sten kom den st�rste flommen i manns minne der hesjene og alt som var ble tatt med Figgjo elven. �krene hvor de hadde s�dd havre og poteter, stod 40-50cm under vann. Det var s� mye vann i korn�keren at Sigmund og Livar m�tte benytte kano for � komme seg frem gjennom �keren. N�r de h�stet potetene var det mindre poteter enn hva de hadde satt. Kvaliteten p� de potetene som ble plukket opp var av en s� d�rlig kvalitet at de ikke kunne benyttes som matpoteter og m�tte derfor leveres direkte til potetfabrikken. Driften dette �ret p� Sabbatsg�rden ble et direkte tap og hadde det ikke v�rt for at de fortsatt hadde g�rden p� Lista hvor de produserte b�de korn og h�y hadde det g�tt dem ille.
Boforholdene p� g�rden var ogs� veldig kummerlige, til og med for den tiden. Det var ikke vann p� plassen slik at de m�tte grave en br�nn for h�nd for � f� tilgang til drikkevann. Huset var et lite hus, soverommet til Sigurd og Klara var bare 2m langt slik at de spikret planker fra vegg til vegg fordi det ikke var plass til en seng. Ungene sov oppe p� loftet hvor det ikke var isolert i verken tak eller vegger. Det var bare sutak og de kunne telle spikrene som var spikret i taket. Der l� ungene p� rekke og rad. Per Steinar ble konfirmert her, og n�r de skulle lage konfirmasjonsmiddagen s� ble denne tilberedet i br�nnhuset i l�en fordi kj�kkenet var s� lite at det ikke var plass til � lage s� stor middag der. Dette var ogs� den eneste av de hittil seks gardene Klara og Sigurd bodde p� som de ikke fikk et nytt barn p�.
Bildet til venstre er hentet fra boken Norges Bebyggelse fra 1957.
Noe av teksten har falt ut, men fullstendig tekst skal v�re:
"�KSNEVAD, NEDRE, gnr. 7, b.nr 12 ligger ca 4 km fra Klepp st. Postadr. Klepp Stasjon. Areal 64 da, derav ca 44 da dyrket mark. Hovedbygn. oppf. ca 1900 av plank i 1 1/2 etsj, modern. ca 1950, ca 55 m2, 4 rom, kj�k., kjeller. Fj�s og stall oppf. 1927 av murstein, l�ve s.�. av reisv. H�nshus s.�. Branntakst ca 50000. Til n�av, eier ca 1926. Besetn. 8 kuer, hest, 50 h�ns - Eier Elisabeth Sagbakk, f 13/6 95 i Klepp, foredlre Bernt og Oline W. B. �ksevad, 1938 g. m. Johan Sagbakk, f. 27/1. 90 i Lysefjord, foredlre Johan og Siri S."
Malmheim
Etter dette harde �ret p� �ksnevad ville Sigurd flytte tilbake p� Lista mens Klara ville at de skulle se seg om etter en ny g�rd p� J�ren. Etter litt leting kom de i kontakt med et eldre ektepar fra Malmheim som hadde en g�rd. Ekteparet hadde ingen barn og det var derfor ingen odel p� g�rden. Sigurd og Klara m�tte betale litt mer for denne g�rden enn hva de fikk for g�rden p� Lista enda den nye g�rden var mye mindre. De fikk 60.000,- kr for g�rden p� Lista.
Kj�pskontrakt Malmheim (1958).pdf
I 1958 flyttet de til g�rden p� Malmheim og det var her yngstemann Magne ble f�dt 02.11.1958. Per Steinar var n� blitt 15 �r og det var p� tide � flytte ut s� han begynte som dreng p� Kleppe (l�nn som dreng var 315 kr pr mnd utbetalt inkl kost og losji). Livar gikk det siste �ret p� skolen her s� b�de han og Sigmund gikk p� skole b�de p� Lista, �ksnevad og Malmheim.
Bildet til h�yre viser g�rden p� Malmheim p� begynnelsen av 1950-tallet (utdrag fra boka "Norges Bebyggelse").
P� Malmheim hadde de 8 kuer (45 000 ltr. kvote)og poteter. G�rden p� Malmheim var veldig bra rent jordbruksmessig. P� Lista hadde de t�rke perioder, lite nedb�r og mye sol som svidde av kjelvene. P� �ksnevad druknet avlingene, mens p� Malmheim var det bra �ret rundt. Dette kommer av at jorden er dyp og ligger mot nord og har en stabil fuktighet hele �ret, men det er ikke en gr�nnsaksjord og passer best som husdyrsbruk.
Malmheim
var et passende bruk med hensyn til st�rrelse for Klara og Sigurd og de drev med
b�de h�ns, griser og kyr. N�r det gjelder h�ns s� har det sin egen historie. N�r
de kom til g�rden var det nemlig et lite skur uten isolasjon med plass til 100
h�ner. Per Steinar arbeidet senere for Sverre Lima, som hadde en g�rd p�
Austr�tt og som var en av de mest fremgangsrike personene innen h�nseoppdrett p�
J�ren. Lima var p� denne tiden formann i fj�rkrelaget, og var den f�rste som
importerte broilere til Norge. Han leverte kyllinger rundt om i hele Norge og
det var her Per Steinar l�rte � drive med h�ns. Sigurd ville kj�pe kyllinger fra
Sverre som han ville ha i h�nsehuset sitt. Per Steinar ville at de skulle f�rst
bygge nytt og st�rre h�nsehus som kunne romme 800 h�ns, noe
som var mye p� den tiden. Det nye h�nsehuset bygget de for 6000 kr for Sigurd
ville ikke sette seg mer i gjeld. For � f� et s� pass stort h�nsehus til denne
prisen m�tte de reise til skogen ved idrettsbanen p� Sandnes og hogge t�mmeret,
kj�re det til Laland, sage det opp, kj�re det hjem og snekre det opp fra
grunnen. Sperrene til taket ble bygget som saksesperrer, en modell som Per
Steinar hadde kopiert fra Sverre Lima. Disse saksesperrene er forl�peren til det
vi kjenner som fagverk/takstolene. Til taket ble det benyttet b�lgeblekkplater
som de fikk av Lima for � spare penger. Til gjengjeld kj�pte Sigurd kyllinger av
Lima. Sigurd bygde ut driftsbygningen i
1967 med fj�s og grishus med
innebygd gj�dselskjeller som hadde v�rt utvendig til da. Han var den f�rste i
Rogaland som fikk isolerte betongelement i veggen i fj�s. I 1975 bygde han den
siste delen av driftsbygningen som var til oppdrett av slaktedyr og m�tte
avvikle melkeproduksjonen for � f� tilskudd til nybygget som f�lge av at
Landbruksmyndighetene ville ha st�rre melkeprodusenter. I 1973 ombydge de hele v�ningshuset og de neste 20
�rene var driften p� Malmheim stabil og god.
L�n til ny driftsbygning (1975)
Panteobligasjon-Malmheim(1975)
Selvangivelse - Malmheim(1978)
Tuftene
Klare hadde ikke lyst til � leve p� "folga" (bo i hus de ikke eide selv) etter at Per Steinar overtok garden. De kj�pte seg hus p� Bryne der Klara hadde en s�ster og Sigurd to br�dre som bodde i n�rheten. Dei fant seg godt til rette som "bymennesker". Klara fant seg snart en god omgangskrets og arbeidet noen �r i Hjemmetjenesten. Klara var ogs� her i gang med oppgradering og utbygging som var en gjenganger p� alle de plassene de eide selv.
Hytte i Lyngdal
I 1982 kj�pte dei seg et sommersted i Lyngdal sentrum. Da var dei tilbake til S�rlandet med da som feriegjester! De fleste barna ferierte p� S�rlandet og Lyngdal og det var nok en medvirkende �rsak.
Dokumenter/Kj�pekontrakt og Skj�te-Lyngdal(1982).pdf
Linehagen
Da Klara ble alene etter Sigurd sin d�d og hun ikke var s� sprek att hun kunne sykle til Bryne og alder og helse ikke var den samme, s� ble huset i Tuftene solgt og Klara kj�pte seg en ny leilighet i Linehagen. Dette var den f�rste gangen hun fikk et heilt nytt husv�re. Her hadde hun det moderne og fint og her hadde hun det godt til hennes siste dag.
Dokumenter/Kj�pskontrakt-Linehagen(1999).pdf
Reiserute
Kartet under illustrerer reiseruten fra begynnelsen p� Killingland p� Sandnes og til Linehagen.
Tallene indikerer f�lgende stedsnavn:
1. Killingland, Sandnes
2. �len
3. H�r�, Sandeid
4. Killingland, Sandnes
5. Mygland
6. Lista
7. �ksnevad
8. Malmheim
9. Tuftene og Linehagen, Bryne